Lydfølsomhet

Etter en hjernerystelse kan man oppleve økt følsomhet for lyder som tidligere ikke virket plagsomme eller distraherende. Denne tilstanden kalles hyperakusis. Vanlige hverdagslyder som samtale, trafikkstøy og annen bakgrunnsstøy kan virke plagsomme i større eller mindre grad.

Noen opplever det normale lydbildet vi alle er omgitt av som skjærende i ørene, mens andre lett blir distrahert av ubetydelig bakgrunnsstøy. Dette kan skje fordi hjernen bruker energi på å filtrere ut irrelevante lyder. Normalt skjer dette ubevisst, men etter en hjernerystelse kan lydene bli bevisstgjorte og plutselig kreve oppmerksomhet. Et eksempel er noen som rasler med nøklene sine mens de snakker. Evnen din til å lukke ute lyden av nøklene slik at du kan høre hva som blir sagt, er nedsatt, og det kan bli vanskelig for deg å fokusere på samtalen.

I tillegg til konsentrasjonsvansker kan lydfølsomheten gi deg problemer med å sovne, gjøre deg mer trøtt og senke toleransen din for lyd rundt deg. Det kan føles voldsomt og irriterende å være på et middagsselskap, for det kan iblant oppleves som en overveldende kakofoni.

Selv om normal støy plutselig virker plagsom for hørselen din, er det viktig å vite at lydene er ufarlige for øret ditt, selv om det ikke føles slik.

Lydfølsomhet er ofte ledsaget av tinnitus (øresus), en konstant piping i øret som kan virke forstyrrende og distraherende.

Årsaken til lydfølsomhet etter hjernerystelse er ikke kjent, men det antas at problemet oppstår i sentralnervesystemets bearbeiding av lyd og ikke i selve øret. I visse tilfeller kan lydfølsomheten, og spesielt tinnitus, oppstå i forbindelse med TMJD (temporomandibulær dysfunksjon), se avsnitt om hodepine.

Diagnostisering og behandling av lydfølsomhet

Det finnes enkle beskyttelsestiltak for å unngå overbelastning etter lydfølsomhet. Man kan for eksempel bruke hørselsvern, ørepropper eller støydempende hodetelefoner. Er du lydfølsom, er det en god idé alltid å ha ørepropper med deg, så du unngår å bli overrasket av uventede støysituasjoner. Ørepropper finnes i mange varianter avhengig av situasjonen, men det anbefales å få ørepropper med lineær demping, slik at lydbildet ikke forvrenges. I mellomprisklassen av ørepropper finner man de såkalte "juletrær", med typenavnet EAR 20, og i den dyre enden de formstøpte silikonøreproppene (ER 15 og ER 25) som tilpasses individuelt. Man kan også benytte støydempende hodetelefoner.

Dette er en god strategi for å få den nødvendige skjermingen for å kunne håndtere kortvarige vanskelige situasjoner. Men det frarådes å overbeskytte hørselen. Dette vil sende feil signaler til hjernen og overfølsomheten kan da gjerne bli et større problem. Konstant bruk av hørselsvern vil etter hvert kunne øke sensitiviteten for lyd.

Et slag mot hodet kan medføre hørselsskader i tillegg til lydfølsomhet, for eksempel tap av bestemte lydfrekvenser. Opplever du dette, kan du kontakte en øre-nese-halslege for mer informasjon, det kreves ingen henvisning.

Det er mulig å behandle lydfølsomhet med lydterapi. Et lite lydapparat monteres bak øret, hvor det skaper lydfrekvenser (pink noise) som ligner det lydbildet man daglig er utsatt for. Lydnivået er under lydfølsomhetens toleransegrense og justeres opp langsomt over tid, slik at hjernen trenes opp igjen.

Lydapparatet må bæres flere timer daglig, og behandlingen kan ta 12-18 måneder. Lydterapi skal utføres under oppsyn av en audiolog med erfaring i lydterapi.

Lydfølsomhet

Diagnostisering og behandling av lydfølsomhet

​​​

​

​

​​

Et slag mot hodet kan medføre hørselsskader i tillegg til lydfølsomhet, for eksempel tap av bestemte lydfrekvenser. Opplever du dette, kan du kontakte en øre-nese-halslege for mer informasjon, det kreves ingen henvisning.

Lydapparatet må bæres flere timer daglig, og behandlingen kan ta 12-18 måneder. Lydterapi skal utføres under oppsyn av en audiolog med erfaring i lydterapi.