Treningsintoleranse
«Treningsintoleranse» eller «anstrengelsesintoleranse» betyr symptomforverring under eller etter fysisk anstrengelse.
Opplever du forverrede symptomer når du går i trapper, trener eller bøyer deg ned slik at blodet strømmer til hodet? Dette kan skyldes at hjernens evne til å regulere blodstrømmen er svekket etter hjernerystelsen. Svekkelsen kan medføre symptomer som hodepine, svimmelhet, søvn- og konsentrasjonsvansker, men disse symptomene kan også ha mange andre årsaker.
Hvordan oppleves treningsintoleranse?
​
Anstrengelsesintoleranse oppleves som en oppblussing av symptomer eller tilbakekomst av tidligere opplevde symptomer som følge av fysisk krevende aktivitet. Dette kan forekomme når du forsøker å gjenoppta treningen etter en hjernerystelse – enten det dreier seg om kondisjonstrening eller styrketrening. Det kan også oppstå hvis du gjenopptar arbeidet ditt, og dette innebærer fysisk krevende oppgaver, som for eksempel å flytte tungt utstyr eller gå mye i trapper.
Anstrengelsesintoleranse er altså ikke knyttet til enkelte, spesielt krevende aktiviteter, men kan forekomme under alle former for aktiviteter hvor kroppen belastes.
​
Grensen for symptomforverring er individuell. For noen krever det hard trening, mens andre bare trenger å gå opp noen trapper med handleposer før symptomene begynner å vise seg. De fleste vil oppleve en umiddelbar symptomforverring under aktiviteten, men det er også mulig at symptomene først oppstår flere timer senere – eller til og med dagen etter.
Noen kan være helt symptomfri i hvile, men oppleve timer eller dager med hjernerystelsessymptomer etter en økt med fysisk krevende aktivitet. Som regel er man ikke i tvil når man rammes av anstrengelsesintoleranse, selv om det i begynnelsen kan være forvirrende at trening og mosjon gjør at man får det dårlig igjen. Det kan også være vanskelig å forklare tilstanden til andre, som kanskje ikke forstår hvorfor du ikke kan være med på å spille fotball eller hjelpe til med en flytting.
​
Hvis man etter en hjernerystelse har redusert fysisk aktivitet over en lengre periode, kan det også oppstå kroppslig dekondisjonering. Dette kan medføre at kroppen raskere blir utmattet på grunn av fysisk forfall. Selv om dekondisjonering kan forekomme i forbindelse med anstrengelsesintoleranse, er det viktig å skille mellom vanlig dekondisjonering og en mulig tilstand med forstyrrelser i det autonome nervesystemet som følge av hjernerystelsen.
​
Det kan slå hardt på både identitetsfølelsen og det sosiale livet ikke lenger å kunne yte på samme fysiske nivå som tidligere. Den gode nyheten er imidlertid at man som oftest kan gjøre noe med det.
Hvordan oppstår treningsintoleranse etter hjernerystelse?
Anstrengelsesintoleranse etter hjernerystelse er et velkjent fenomen og oppstår som en konsekvens av komplekse patologiske prosesser i hjernen etter hodeskaden. Det er altså ikke noe du innbiller deg når du ikke lenger kan det samme fysisk uten å oppleve symptomforverring.
​
Selv om de nøyaktige mekanismene bak anstrengelsesintoleranse ennå ikke er fullt ut forstått, peker forskning på at det kan oppstå en tilstand kalt cerebral autonom dysfunksjon i det autonome nervesystemet. Denne tilstanden betyr at kroppen får vanskeligere for å opprettholde en stabil blodgjennomstrømning til hjernen under fysisk aktivitet. Hjernen, som er et følsomt organ, har spesielle krav til oksygentilførsel, blodtrykk, blodstrøm og karbondioksidnivå. Hjernens behov for blod og oksygen finnes altså i en likevektstilstand (homeostase). Når disse parameterne ikke lenger kan reguleres tilstrekkelig under kroppslige aktiviteter som øker puls, blodtrykk og respirasjon, kan det føre til symptomforverring.
​
Vær oppmerksom på at det også kan oppstå symptomforverring under fysisk aktivitet som ikke er relatert til cerebral autonom dysfunksjon. For eksempel kan ballspill eller andre syns- og balansekravende aktiviteter medføre symptomforverring på grunn av synsproblemer og/eller vestibulære problemer. Ofte må disse utfordringene håndteres annerledes og med en målrettet innsats for nettopp disse problemene.
Likeledes kan dekondisjonering og formmessig forfall etter hjernerystelse påvirke den fysiske yteevnen.
​
Hvor ofte oppstår treningsintoleranse?
Det er gjort flere studier som undersøker hvor ofte personer med langvarige ettervirkninger av hjernerystelse opplever problemer med økning i puls. Studier av Antonelis & al. 2023 og DeGroot & al. 2024 viser at dette gjelder omtrent halvparten av alle med langvarige ettervirkninger etter hjernerystelse.
Se forskning her.
​
Generelt er det vanskelig å komme med presise tall for hvor mange som påvirkes, da det er stor variasjon i hvordan testingen utføres, hvor lenge testgruppen har hatt hjernerystelse, når det defineres som intoleranse, samt hvordan målgruppen rekrutteres til en studie. Samlet sett peker litteraturen likevel på at problemer med økning i puls og fysisk aktivitet er ganske utbredt hos pasienter med langvarige ettervirkninger etter hjernerystelse.
Hvordan tester man treningsintoleranse?​
Det er flere metoder for å teste for anstrengelsesintoleranse (cerebral autonom dysfunksjon), men i dag brukes en standardisert protokoll ved bruk av enten en stasjonær ergometersykkel, kalt Buffalo Concussion Bike Test (forkortet BCBT), eller ved testing på tredemølle, kalt Buffalo Concussion Treadmill Test (forkortet BCTT). Se under seksjonen "Mer informasjon" på denne siden.
​
Begge testmetoder har samme formål – å måle utøverens puls og symptomintensitet mens belastningen gradvis økes, inntil det oppstår symptomforverring, hvilket er et tegn på anstrengelsesintoleranse. Alternativt kan testen nå et intensitetsloft uten symptomforverring, hvilket indikerer at det ikke er tegn på anstrengelsesintoleranse.​
​
Det anbefales ikke å utføre testen innenfor de første 24 timene etter en hjernerystelse, eller hvis man opplever alvorlige symptomer (selvvurdert som minst 7 av 10 poeng, hvor 10 er verst mulig).
​
Selv om det er mulig å gjennomføre en slik test på egen hånd, er det en god idé å alliere seg med en fysioterapeut. Du kan søke online, kontakte en klinikk for å høre om de har de rette kompetansene, eller oppsøke en idrettsfysioterapeut som ofte er mer spesialisert innen hjernerystelsesområdet.
Behandling for treningsintoleranse
De senere årene har det blitt gjort mye forskning på å avhjelpe anstrengelsesintoleranse etter hjernerystelse – ofte med gode resultater. Metoden er ganske enkel og innebærer at man utfører en treningsform som baserer seg på prinsippet om pulsgradert, subsymptomatisk trening. Denne tilnærmingen innebærer bruk av en pulsklokke eller pulsmåler for å trene innenfor et fastsatt pulsintervall, hvor symptomene enten ikke forverres eller bare kortvarig forverres. Treningsprogrammet utarbeides ofte på bakgrunn av en BCTT- eller BCBT-test, som fastsetter den individuelle treningsbaseline.
​
Hvilket treningsutstyr kan jeg bruke til treningen?
Det anbefales å bruke en tredemølle med stigningsfunksjon eller alternativt en stasjonær ergometersykkel. Ergometersykkelen er mest skånsom, da det ikke oppstår løpestøt i hodet, og den egner seg også godt hvis man har svimmelhets- eller nakkeproblemer. Ellers er utgangspunktet å bruke en tredemølle med stigningsfunksjon. Generelt er det en god idé å holde seg til stasjonært treningsutstyr, hvor man har mulighet til å starte og stoppe etter behov. Dessuten unngår man de visuelle og sensoriske belastningene fra omgivelsene ved utendørstrening.
​
Tren hyppig, hvis du kan
Treningsfrekvensen bør være hyppig, og det anbefales å trene 5-6 ganger ukentlig, men ofte bare i kortere tidsintervaller, hvor man langsomt arbeider seg opp i tids- og pulsinterval. Forskning viser at korrekt bruk av test- og treningsprotokoller er en sikker måte å trene seg opp igjen ved anstrengelsesintoleranse. Det er imidlertid viktig at treningen utføres korrekt, og derfor kan det være en fordel å få veiledning fra en fysioterapeut med erfaring i denne fremgangsmåten.
Symptomforverring under fysisk anstrengelse​
-
Man kan starte testingen allerede få dager eller uker etter en hjernerystelse, og forskning har vist at det kan forkorte symptomperioden å komme tidlig i gang med fysisk aktivitet.
-
Hvis du starter på et pulsgradert treningsforløp, er det svært viktig at du ikke overskrider de avtalte grensene for pulsøkning. Vær heller forsiktig og kom trygt i mål fremfor å ta unødvendige risikoer.
-
Søk hjelp hos en fysioterapeut som kan hjelpe deg med å bli undersøkt og få lagt et treningsprogram.
​​
​Tips for trening
-
Vær forsiktig: Ikke overskrid de avtalte grensene for pulsøkning. Det er bedre å være forsiktig enn å ta unødvendige risikoer.
-
Oppsøk fysioterapeut: Få hjelp av en fysioterapeut til å bli undersøkt og få lagt et treningsprogram.
-
Ta pauser ved behov: Hvis du opplever symptomforverring under trening, stopp aktiviteten og ta en pause. I starten kan du oppleve en lett oppblussing av symptomer, men dette avtar etter hvert som den cerebrale autoreguleringen normaliseres.
-
Normal reaksjon: Symptomer en time eller to etter en treningsøkt er helt normalt. Men hvis du våkner dagen etter og fortsatt opplever en markant forverring, er det et tegn på at du har overbelastet deg selv.
-
Noen kan oppleve dekondisjonering som følge av formmessig forfall etter en hjernerystelse. Dette er ikke nødvendigvis cerebral autonom dysfunksjon, men snarere at kroppen har gjennomgått en reduksjon i atletisk kapasitet som følge av fysisk inaktivitet. Hvis du bare opplever å bli raskere trøtt eller utmattet under trening, og dette forsvinner ved hvile, er det sannsynligvis ikke cerebral autonom dysfunksjon, men dekondisjonering.
Gradert pulstrening kan normalisere hjernens blodtilførsel​
​
Hjernens blodregulering kan gjenopprettes
Undersøkelser har imidlertid vist at det er mulig å gjenopprette hjernens blodregulering gjennom forsiktig gradert pulstrening over en lengre tidsperiode.
Siden kroppen bare bare har én blodpumpe (hjertet), er det organenes jobb å regulere blodstrømmen. Forskning viser at denne evnen kan svekkes hos noen som har hatt hjernerystelse, noe som kan føre til senfølger da hjernen får en feil mengde blod i forhold til det optimale. Trening med denne tilstanden kan gi tilbakefall og symptomforverring fordi hjernen har problemer med å tilpasse seg den økte blodstrømmen. Symptomforverringen kan variere fra milde tilbakefall som forsvinner ved treningsopphør, til alvorlige tilfeller som krever både dager eller ukers restitusjon og hvile.
​
Du trenger: Pulsklokke samt stasjonær ergometersykkel eller tredemølle med stigning
En ergometersykkel er best da den minimerer rystelser i hodet og pulsen er lettere å holde konstant. Bruker du tredemølle, gå med stigning i stedet for å løpe, da det minimerer påvirkningen av hodet/nakken. Forsiktige skiturer i gode spor kan også fungere.
​
Se også her.